Tekst: Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

Foto: Brian Cliff Olguin

brian@lomedia.no

Kim Valla (40) går forsiktig ut av bilen og bort til en barneskole i Mo i Rana. Det er overskyet, is og såpeglatt på bakken. Å falle vil gjøre vondt. Men HK-medlemmet har trolig vondere opplevelser fra skolegården enn et potensielt fall på glatta.

Da Valla var fire og et halvt år gammel, ble han adoptert fra Sør-Korea til Norge. I starten snakket han bare koreansk. Etter hvert lærte den sjenerte gutten seg norsk. Det var få adopterte barn i Rana kommune i Nordland. Valla skilte seg ut med sitt asiatiske utseende og opplevde å bli mobbet for det.

– På skolen sa de andre barna at jeg skulle dra hjem dit jeg kom fra, sier 40-åringen.

Han forteller at barna lagde et hull i bakken og sa til ham at han skulle grave til han kom til Sør-Korea. Valla opplevde at noen alltid var ute etter ham. Men samtidig hadde han gode venner som hjalp han gjennom de tøffe skoleårene.

FARLIGE BARNESTREKER: Kim Valla peker på veien hvor han som barn syklet bortover. Plutselig puttet noen en pinne inn i sykkelhjulet hans. Han stupte over styret.

Brian Cliff Olguin

Ungdom som sliter

Barneskolen ligger en kjapp kjøretur fra Biltema. Varehuset har vært Vallas arbeidsplass de siste fem årene. Han er utdannet baker. Men en prolaps i ryggen satte en stopper for den karrieren. Å løfte melsekker på 60 kilo ble umulig med en ødelagt rygg. Med hjelp fra Nav fikk han arbeidspraksis på Biltema. Så gikk det slag i slag.

Valla søkte på en fast stilling som butikkmedarbeider og fikk den. Da meldte han seg inn i Handel og Kontor (HK). Tre år senere rykket han opp til konstituert varehussjef. Den rollen hadde han i et år, før «konstituert» kunne sløyfes foran tittelen. I dag er Kim Valla sjef på Biltema i byen og fortsatt HK-medlem.

En viktig del av jobben er å ansette de riktige folkene. 40-åringen vil gjerne gi ungdommer som sliter en sjanse. Han vet hvordan det er å ha det tøft på skolen og bruker egne erfaringer i møte med ungdom.

– Jeg vil gjerne gi skoleungdom en mulighet så de kan forstå hvordan det er å jobbe. Jeg tror min bakgrunn gjør at jeg lettere kan snakke med de unge, sier HK-medlemmet.

Ungdommene starter med ulønnet arbeidspraksis en dag i uka. Det er et samarbeid med skolen, arbeidet regnes som en del av skolegangen. Dersom de trives, får de tilbud om 10-prosentstillinger. Da jobber de utenom skoletid på kvelder og lørdager. Mange av ungdommene arbeider mer enn kontrakten tilsier i ferier.

Dårlig humør

Valla har tett kontakt med ungdommene og tilrettelegger gjerne arbeidsoppgaver.

– Hvis du er i dårlig humør, trenger du ikke stå i kassa. Kundene skal slippe å møte sure ansatte, sier Valla.

Men varehussjefen syr ikke puter under armene på de unge medarbeiderne. Han lærer dem også folkeskikk om det trengs.

– En del tar korrigeringer som kritikk. De må øve seg på å få tilbakemeldinger. Innimellom blir jeg litt som en pedagogisk leder, sier han.

Av totalt 22 faste ansatte på Biltema i Mo i Rana er halvparten skoleungdom.

Lærer Kai Helge Krokstrand på Rana ungdomsskole samarbeider med Valla om utplassering.

– Vi gjør dette for å forhindre skolevegring, som for øvrig et høyaktuelt tema, sier han.

Krokstrand forteller at noen ungdommer trenger en mer praktisk hverdag enn det er på skolen.

– Det er mange veier for å oppnå noe bra og få seg en jobb. Å være utplassert på en arbeidsplass er en av dem, sier ungdomsskolelæreren.

Liker ikke å sitte stille

Tillitsvalgt Miriam Hagen (42) jobber kveldsvakter annenhver uke, ofte sammen med de unge medarbeiderne.

– Jeg liker å jobbe med ungdommer. Jeg tror denne jobben kan motivere dem til å komme seg gjennom skolen, sier Hagen.

Hun kom også inn i Biltema gjennom Nav for 13 år siden. Etter at mannen hennes døde i en bilulykke, var tobarnsmora nødt til å tjene egne penger. Hun likte å skru på biler og søkte seg til varehuset. For seks år siden ble hun tillitsvalgt.

– Ungdommene har mye energi. De er ekstra hender som vi sårt trenger, sier den tillitsvalgte.

FORSTÅR DE UNGE: Da Miriam Hagen gikk på ungdomsskolen, skulket hun en del. – Jeg interesserte meg ikke for skole, sier den tillitsvalgte.

Brian Cliff Olguin

En av dem som trår til er Håkon Skotnes (17). For halvannet år siden byttet han ut skole på onsdager med utplassering i varehuset. Han jobbet ulønnet fra klokka halv ni til tolv.

– Jeg liker ikke å sitte i et klasserom. Jeg vil gjøre noe praktisk, sier 17-åringen.

Da sommerferien 2024 nærmet seg, startet han i en betalt 10-prosentstilling. Nå er Skotnes ferdig med 10. klasse og har et friår for å jobbe. Hvor mye varierer, men ofte jobber han 25–30 timer i uka. Skotnes trives på Biltema.

– Jeg liker å hjelpe folk. Og så er Kim veldig grei, men det er ikke alltid vi er enige, sier Skotnes.

Tenke annerledes

Tilbake i skolegården. Kim Valla peker bort på en hvit stor bygning en kilometer unna i luftlinje. Det er ungdomsskolen hvor Valla gikk. Selv om han skiftet skole, fortsatte mobbingen og de rasistiske kommentarene.

– Det sitter igjen i meg. En gang på barneskolen holdt noen meg opp ned etter beina på utsiden av en veranda. Det kunne gått skikkelig ille, sier han.

Som varehussjef i Biltema gjør Valla en forskjell for skoleungdom i hjemkommunen. Han mener at flere sjefer kan bidra.

– Hvorfor ikke tenke annerledes og gi ungdommer en sjanse? Alle arbeidsgivere burde lytte til ungdommene og bruke den tida som trengs for å legge en god plan for dem. Sjefene vil få igjen for det, sier han.