katharina@lomedia.no
sisselmary@me.com
Svisj, svisj, svisj.
På lageret til Normal i Sarpsborg er Iren Karlsen (34) kjapp med tapetkniven. Hun snitter toppen på en pappeske for å åpne den, så går hun løs på den neste. I et forrykende tempo.
– Jeg har masse energi i kroppen og får det ut når jeg jobber, sier Karlsen.
Normal er en butikkjede som selger alt fra sjokolade til hudkremer i bøtter og spann. Hver uke ankommer opptil 1.000 esker med varer til lageret i Østfold som raskt skal ut i butikkhyllene.
Her passer Karlsen inn.
– Jeg har ADHD og jobber kjapt. Når jeg bruker kroppen, stabiliserer jeg kaoset inni meg. Jeg føler meg glad, sier 34-åringen.
Rask: – Jeg har ADHD og jobber kjapt. Når jeg bruker kroppen, stabiliserer jeg kaoset inni meg, sier Iren Karlsen.
Sissel M.Rasmussen
Redd for å bli ufør
I over ti år har Karlsen prøvd seg på ulike arbeidsplasser uten å få fast jobb. Til slutt mente Nav at hun burde søke om arbeidsavklaringspenger.
– Jeg var redd for å bli ufør. Jeg visste at jeg kunne jobbe. Jeg måtte bare finne den riktige jobben, sier hun.
Til slutt fant hun den. For fem år siden fikk hun sjansen til å jobbe ute i Normal gjennom Nav. Her fikk hun god tilrettelegging.
– Jeg fortalte sjefen om mine styrker og svakheter. Jeg har også angst, sier Karlsen.
I starten jobbet hun på lageret. Etter hvert begynte Karlsen å jobbe ute i butikklokalet hvor hun også betjener kunder. Nå gjør hun karriere i kjeden. Til sommeren åpner en ny Normal-butikk i Østfold-byen med Karlsen som assisterende butikksjef.
Tunge ryggsekker
Arbeidsgivere skal tilrettelegge for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Det står i arbeidsmiljøloven. Men mange sjefer er ikke klar over denne plikten eller villig til å tilrettelegge. Dermed bryter de loven, ifølge LO-advokat Nina Odberg.
Sjefen til Iren Karlsen, Annette Bjørk Johannesen (41), er ikke en av dem. Butikksjefen ansetter gjerne mennesker gjennom Nav eller bedrifter som hjelper folk ut i arbeid. Hun lar seg ikke skremme av ansatte med utfordringer.
– Jeg tilrettelegger ved å bli kjent med dem. Noen
har psykiske problemer, andre har fysiske. Mange har tunge ryggsekker, sier butikksjefen.
SPRER GLEDE: Butikksjef Annette Bjørk Johannesen er glad i mennesker og positivt innstilt. Det hjelper på arbeidsmiljøet.
Sissel Rasmussen
Hadde vært 100 prosent ufør
En annen som fikk jobb gjennom Nav er tillitsvalgt Ann-Elisabeth Østby (48). Hun har tidligere jobbet med renhold, i barnehage og matbutikk. Da hadde hun ofte mye smerter i kroppen.
– Jeg var syk et par uker, tok smertestillende og var tilbake på jobb. Jeg fikk ikke tilrettelegging, sier Østby.
Til slutt ble hun langtidssykmeldt. For åtte år siden fikk hun diagnosene fibromyalgi og migrene. Fibromyalgi er en kronisk smertetilstand som innebærer vedvarende tretthet og redusert søvnkvalitet.
Da Østby startet å jobbe i Normal under pandemien, visste hun ikke hvilken type tilrettelegging hun trengte. Sammen med butikksjefen testet hun ut ulike ting.
– Jeg jobbet 8-timersdager. Men da ble jeg helt død. Jeg jobbet også hver dag, men det ble for mye for meg.
DIGGER JOBBEN: – Jeg er sliten når jeg kommer hjem, men det er fordi jeg har gjort noe fornuftig og ikke fordi jeg har ligget på sofaen, sier Ann-Elisabeth Østby.
Sissel Rasmussen
Sammen fant de ut at Østby kan jobbe seks timer annenhver dag og ikke starte før klokka 10. Hun slipper også å jobbe i varemottaket. Det blir hun stresset av.
I dag er hun 55 prosent ufør og har en 45 prosent stilling i Normal.
– Når jeg er på jobb, får jeg lov til å være frisk. Jeg står opp om morgenen og vet at jeg skal på jobb. Jeg føler at jeg er som alle andre, sier hun.
Dét er en følelse Ann-Elisabeth Østby setter ekstra stor pris på.
– Hadde jeg ikke hatt denne jobben, hadde jeg sikkert vært 100 prosent ufør. Da ville jeg ligget alene på sofaen hele dagen og blitt deprimert.
Glad i mennesker
Det er som regel ikke vanskelig å tilrettelegge for ansatte, mener butikksjef Annette Bjørk Johannesen. Om det trengs, hjelper Nav til. Men for å tilrettelegge på en god måte, må de ansatte fortelle om hva de sliter med i jobbsammenheng.
– Jeg er glad i mennesker, og jeg er åpen selv. Det hjelper, sier Johannesen.
De ansatte trenger ulik tilrettelegging. Noen kan ikke løfte tungt, andre slipper å stå i kassa fordi det er stressende. Noen må hun snakke forsiktig til eller legge om tonefallet.
Minst 5 av totalt 15 ansatte i butikken har – som Iren Karlsen – ADHD.
– Dette er mennesker med mye energi som passer
til arbeidsoppgavene og tempoet på Normal. Hit kommer det masse varer til lageret hver uke som skal ut i butikkhyllene.
Johannesen ler. Det gjør hun ofte. Hun kvier seg ikke for å ansette folk med ADHD.
– Jo mer ADHD de ansatte har, jo mer effektive er de.
Men butikksjefen vet også at ansatte med ADHD kan glemme beskjeder, spesielt om de får flere samtidig.
Blir rolig i hodet
Cilje Nordhaug (32) er en av dem. Hun glemmer ofte hvilke arbeidsoppgaver sjefen har gitt henne. Da spør hun en gang til. Nordhaug fikk ADHD-diagnosen da hun var 15 år. Siden i august har 32-åringen jobbet i butikken i Sarpsborg. I tillegg til ADHD, har hun skoliose, en skjevhet i ryggen som gjør at hun ikke kan ta tunge løft. Nordhaug utredes også for fibromyalgi.
– Jeg får masse tilrettelegging. Jeg slipper å stå i kassa og løfte de tyngste tingene. Jeg funker best når det er høyt tempo. Da blir det rolig i hodet mitt, sier Nordhaug.
32-åringen har jobbet andre steder hvor arbeidsgiver ikke tilrettela. Det endte med at hun ble sykemeldt og måtte slutte, forteller hun.
Nordhaug elsker jobben, at hun kan bruke kroppen og gjøre noe.
– Kroppen min stritter imot å sitte stille, sier hun.
SUPERKRAFT: – Jeg blir dårlig av å sitte hjemme, sier Cilje Nordhaug. Hun elsker at det går unna på jobben i Normal.
Sissel Rasmussen
Dette sier arbeidsmiljøloven:
Arbeidsgivere skal tilrettelegge, så langt det er mulig, for arbeidstakere som har redusert arbeidsevne. Det kalles tilretteleggingsplikten.
Arbeidstakere som er sykmeldte, har en plikt til å bidra til å komme tilbake i jobb igjen. Det kalles medvirkningsplikten.
Kilder: Arbeidsmiljøloven og folketrygdloven
Jo mer ADHD de ansatte har, desto mer effektive er de.
Butikksjef Annette Bjørk Johannesen
Sånn kan arbeidsgivere tilrettelegge
Gå i dialog med den ansatte.
Prøv ut ulike måter å jobbe på.
Gjøre en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering i det enkelte tilfelle.
Tiltak kan være reorganisering av arbeidet, annen fordeling av arbeidsoppgaver og tilpasset arbeidstid.
Andre tiltak kan være spesielle hjelpemidler eller arbeidsutstyr.
Nav kan dekke utgifter til tilrettelegging, som møbler, utstyr, IKT-hjelpemidler eller opplæring.
Plikten til å tilrettelegge gjelder uavhengig av den ansattes alder, stillingsprosent og om hen er fast eller midlertidig ansatt.
Kilder: Nav, Arbeidstilsynet og regjeringens Høringsnotat om forslag til endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven om medvirknings-, aktivitets- og tilretteleggingsplikten mv. ved sykefravær.
