brian.cliff.olguin@lomedia.no
Iført gummisandaler og ullgenser står June Merete Bakken (48) utenfor hovedinngangen til Teknobingo i Brumunddal like nord for Hamar. Hun svinger et grønt pappkrus fram og tilbake slik at strøsaltet fordeles pent utover glattisen. Inne går allerede kaffetrakteren. Begge deler er en del av morgenrutinen for bingoverten.
Klokka er ikke 10 helt ennå, men noen av de faste kundene har fått nyss om at Bakken allerede er på plass og spør om de kan få komme inn.
– Det kan dere godt, men dere vet at jeg ikke åpner maskinene før klokka 10, sier hun med streng stemme før hun trekker på smilebåndet.
HMS: Om vinteren starter gjerne dagen med et sikkerhetstiltak: Strøing av salt.
Brian Cliff Olguin
Bakken kjenner begge godt.
– Vi legger raskt merke til om noen er nye her, sier bingoverten og går bort til kaffetrakteren for å fylle på den store pumpetermosen.
Bakken har ikke alltid jobbet i bingohall. En gang var hun overkonduktør ombord på NSB sine tog, men en graviditet og påfølgende ryggplager satt henne ut av spill i lang tid. Heldigvis fikk hun hjelp gjennom Navs arbeidstreningsprogram og fant veien tilbake til arbeidslivet. At det skulle bli via en deltidsjobb i bingohallen på Storhamar var kanskje en tilfeldighet, men det var ingen tilfeldighet at hun begynte å trives ganske så umiddelbart.
Drive-in bingo
For June Bakken har selv vokst opp med bingospillende foreldre. Hun husker spesielt ferieturer til Sverige på åttitallet med fotballbaner fylt opp av biler på «drive-in bingo». Det er det du får når du bytter ut kinolerret med bingotrommel, en humørfylt bingovert og PA-anlegg. Fenomenet fikk faktisk en ny vår under koronapandemien både i USA og Sverige.
– Jeg var bare fire år da jeg fikk lov av foreldrene mine til å spille en «røverunge», altså én rute av en spillebong. Fotballbanen var smekkfull av biler, og tror ikke du at jeg vant, sier hun og ler.
For gavekortet på 4.000 kroner ville hun ha en trillebår.
De fleste bingoverter jobber deltid. Derfor arbeidet Bakken i to bingohaller i starten, 50 prosent begge steder. Men det ble for mye kjøring mellom Lillehammer og Brumunddal, så hun bestemte seg heller for å se om hun ikke kunne få flere ekstravakter i Brumunddal.
I dag jobber Bakken fast som bingovert i 80 prosent stilling, i tillegg til at hun de siste to årene har hatt et 20 prosent vikariat som avdelingsleder i Teknobingo Brumunddal. Bakken er også medlem i Handel og Kontor (HK) og tillitsvalgt på jobben.
INNENDØRS: Det meste av bingospillingen i dag foregår bak lukkede gardiner. Bakken selv husker utendørsbingoen fra familieturene i Sverige.
Brian Cliff Olguin
Mens de første gjestene setter seg bak automatene, fortsetter Bakken med forberedelsene. Hun går gjennom kassaskrinet og fyller magetaska med veksel. Heller isvann på mugger og kaffe på termoser, putter et par wienerpølser i gryta og får oppdateringer om helgas aktiviteter av de faste kundene mens de fyller på spillekortene sine med både 500- og 200-lapper.
Det er en del som har endret seg siden June Bakken begynte i bransjen. Akkurat denne bingohallen var for eksempel drevet av Connect bingo. Da pleide de å være to stykker på jobb. Den gangen leste de opp numrene manuelt. I dag er det en datamaskinen som leser opp bingotallene, talltrekningen er også automatisert.
«Birger 12, Olga 70» kommer det fra den datagenererte kvinnestemmen i bakgrunnen mens Bakken fortsetter med sine oppgaver.
– Tidligere måtte jeg sitte bak disken hele tida og trykke på en knapp for å trekke ut hvert tall og så lese dem opp, sier hun og ler.
Det trasjonelle bingospillet hun henviser til kalles «hovedspill». Da blir tallene som trekkes presentert fortløpende og samtidig for alle spillerne som deltar i lokalet eller via internett. Spillerne bruker papir eller elektroniske spillbonger.
ANALOGT: Flesteparten av kundene som spiller den klassike bingoen er mest glad i å bruke kontanter og papirbonger.
Brian Cliff Olguin
Mange baller i lufta
Med den teknologiske utviklingen har også hovedspillet endret seg slik at mange bingohaller går sammen om potten. Til daglig er det sju Teknobingohaller som spiller på samme «link» og deltar på det samme hovedspillet hvor tallene trekkes ut fra. En gang i måneden er det «festfredag», med elleve haller på samme link. Da øker også premiepotten, og bingohallen holder åpent til klokka tolv om kvelden.
Men selv om datamaskinen tar seg av trekningen og opplesningen, trengs det fortsatt et menneske til å være «master». Denne personen setter i gang spillet og har ansvaret for å sjekke vinnerbongen. Ansvaret rullerer mellom de ulike bingohallene i kjeden. I dag er June Bakken master.
– Hvis det er en vinner i for eksempel Årnes, så sender de over nummeret til oss som da kontrollerer. Og så skal masteren annonsere premien og sette i gang et nytt spill, sier hun og trekker pusten.
– Når du har masteransvaret, er du lenket til disken. For de som spiller hovedspill i de andre bingohallene trenger deg til å kontrollere og sette i gang spill. Og selv om det kan være få som spiller hovedspill her i Brumunddal, er det kanskje flere i lokalet som spiller databingo på automatene og som trenger hjelp. Som når noen av maskinene henger seg opp, sier hun.
CASH IS KING:– Som regel går det greit, men noen ganger er det mye knoting og man bruker unødvendig lang tid på oppgjøret, sier Bakken.
Brian Cliff Olguin
I løpet av en hverdag foregår det 42 hovedspill mer eller mindre kontinuerlig. På lørdager går det 21 hovedspill og på søndagene 30.
– Da var det meldt inn bingo i Årnes. Noen andre her, spør June ut i hallen.
Ingen svarer. Det blir en kort pause på halvannet minutt. Bakken får tid til å gå rundt og selge bonger. Fire bord er med så langt. Når hun har kommet tilbake bak disken for å sette spillet i gang, står en av automatkundene og venter på å fylle på kortet sitt.
Lønnsbunnen
Selv om oppgavene er blitt flere og bingohallene har endret seg, er det en ting som fortsatt er mer eller mindre likt. Bingovertene kommer år etter år ut blant de dårligst betalte yrkene i Norge.
Nylig publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) sin årlige liste over snittlønna i de aller fleste yrker i 2022. I år var igjen bingoverter blant de ti yrkene med lavest gjennomsnittslønn. Den gjennomsnittlige bingoverten tjener 32.850 kroner i måneden og havner på 353. plass på lista.
– Du kan skrive at jeg er veldig fornøyd med at jeg jobber akkurat her, kommenterer Bakken.
For hun kjenner seg ikke igjen i statistikken. HK-medlemmet og kollegene hennes har nemlig noe mange i denne bransjen ikke har: tariffavtale.
– Og akkurat det er grunnen til at vi har en jevn utvikling i lønnsvilkårene våre, legger hun til.
Tariffavtalen gir bingoverter som jobber skift en lønn på minst 263 kroner i timen på øverste lønnstrinn. Det tilsvarer en brutto månedslønn på 40.514 kroner – nesten 8.000 kroner mer i måneden enn SSB-statistikken viser.
Bingoverter som jobber skift har kortere arbeidstid enn vanlig, 35,5 timer i uka. De har også et skifttillegg på 12,5 prosent av timelønna, som er bakt inn i de 263 kronene i timen.
ARGUSØYNE: Når som helst kan det ropes bingo fra en av de andre seks hallene som deltar på samme spill. Da må hun som «master» være klar til å kontrollere.
Brian Cliff Olguin
Bakken tror at den lave gjennomsnittslønna på SSB-statistikken kan forklares med mengden uorganiserte bingoverter og bingohaller uten tariffavtaler. Tall HK-Nytt har fått fra Handel og Kontor viser at bare 26 bingohaller av totalt 223 har tariffavtale.
– Jeg vet om bingoverter i andre haller som tjener litt over 200 kroner timen. Selv om de får 35 kroner ekstra i timen på lørdager og 45 kroner i timen i tillegg for søndagsjobbingen, når de fremdeles ikke opp til lønnsnivået vårt, sier hun.
I disse dager med høy prisvekst engasjerer hun seg ekstra i spørsmålet om lønn.
– Ingenting blir billigere. Både renter og prisen på strøm, drivstoff og matvarer øker og øker. Da syns jeg at lønningene burde følge prisutviklingen, sier HK-medlemmet.
Administrerende direktør i Teknobingo, Anita Fjærem, bekrefter for HK-Nytt at det er kun tre av deres 21 bingohaller som har tariffavtaler. Hun ønsker ikke å svare på om ansatte i kjedens andre bingohaller har ønsket å inngå tariffavtale.
– Jeg vil ikke at slikt tas opp i media. De spørsmålene tar vi eventuelt opp internt med de ansatte. Jeg vet at flere er organisert i HK, noe de står fritt til å være, sier Fjærem.
For June Bakken er spørsmålet om tariffavtaler enklere.
– Jeg syns ikke det er riktig at det skal være så stort sprik i lønna mellom bingoverter hos oss og andre steder. Vi i Brumunddal går opp i lønn ved hvert lønnsoppgjør. Da er det bare rettferdig at de andre også gjør det, sier hun bekymret.
– Mitt ønske er at alle skal ha tariff. Alle bør være organisert, hvis ikke, er jeg redd for at forskjellene vil fortsette å øke.
VENNER: Bakken kjenner godt Tor Arne Karlsen gjennom sine foreldre. – Det er hyggelig når familievenner også er kunder, sier hun.
Brian Cliff Olguin
Pengespillforskriften
Både ansatt og sjef er enige om at bingohallene står foran nye endringer som ingen av dem ser spesielt lyst på. Det handler om den nye pengespillforskriften som trådte i kraft 1. januar i år. Den skal gjøre det vanskeligere å gamble bort pengene sine, blant annet ved at det er satt en grense for tap på 900 kroner per dag og 4.400 kroner per måned.
– Vi syns de nye tapsgrensene er veldig lave og er redd det vil gå utover driften til mange bingohaller, sier administrerende direktør Anita Fjærem.
– Det er fremdeles for tidlig å kunne si noe om framtida til våre bingohaller, men analyseselskapet Oslo Economics fikk kartlagt hvor mye de nye forskriftene vil ha å si for omsetningen. Jeg syns anslagene var forsiktige, sier hun.
Oslo Economics anslo i en rapport fra oktober 2022 at bingoselskapene kunne få et omsetningsfall på til sammen 1,4 milliarder kroner i året.
Fjærem mener at de nye reglene også vil ramme de lokale lagene som hvert år får utbetalinger fra bingodriften.
– Bare i fjor betalte bingohallen i Brumunddal ut 1,4 millioner kroner til 17 lokale lag og foreninger, sier Fjærem.
– Men tror du ikke de nye innstramningene vil hjelpe de som sliter med spillavhengighet?
– Vi har allerede mange gode tiltak for å redusere spillavhengighet, og jeg tror ikke at ytterlige innstramninger vil hjelpe. Det vil tvert imot true eksistensen til mange av bingohallene som allerede nå sliter med å få folk til å komme, sier hun.
Fjærem mener at mange av de spilleavhengige allerede spiller over internettet hvor det ikke er mulig å regulere tap slik de allerede gjør i bingohallene.
MAT: Kunder som blir sultne, kan kjøpe seg wienerpølse i lompe.
Brian Cliff Olguin
Sosial møteplass
June Bakken er som sjefen sin ikke bare bekymret for at det blir mindre penger til de lokale foreningene og lagene, men også for at bingoen som lokal møteplass skal forsvinne.
– Du skulle sett hvor glade folk var da vi fikk åpne igjen etter koronarestriksjonene, sier hun.
Bakken er opptatt av å ha det moro på jobb og er ikke redd for å by på seg selv. Hun drar fram mobilen og skroller i full fart. Bingoverten viser fram bilder av seg selv i både nisseantrekk og kyllingkostyme, mens hun poserer i bingolokalet.
– Du må være glad i folk for å jobbe her. Det er all salgs folk som kommer inn, og noen ganger trenger man også å være litt støttekontakt, sier Bakken.
MINIPAUSE: Det hender at noen av pausene mellom spillene er litt lengre enn andre. Da kan June Bakken rekke en røyk.
Brian Cliff Olguin
Da hun går utenfor for å ta seg en røyk og en prat med en av de faste gjestene, blir HK-Nytt stoppet av en kvinne som sitter ved en av automatene.
– Det er så mange mennesker som kommer hit for å se og møte andre. June og kollegene hennes er kjempeviktige for de mest ensomme i samfunnet. De får noen å utveksle ord og smil med, det er så undervurdert, sier hun.
Så er spillet i gang igjen. June Merete Bakken har rukket å selge spillbonger, sette på ny kaffe og skravle om sydenturplanene sine før hun igjen er tilbake på plassen sin med blikket festet på skjermene.
