katharina@lomedia.no
I fjor sommer var Sunniva Johnsen-Bjørhusdal så sliten at hun ikke visste hva hun skulle gjøre. Hun hadde to butikkjobber på til sammen 50 prosent, en på Sunkost og en på Barnas Hus. Da kollegene på begge arbeidsplassene hadde ferie, jobbet hun ekstra. Det tilsvarte en 80 prosent stilling.
Det gikk på helsa løs.
– Jeg hadde ikke tid til å sove, dusje eller pusse
tenner.
Johnsen-Bjørhusdal har Aspergers syndrom. Personer med diagnosen er svært ulike. Et kjennetegn er imidlertid en økt risiko for utmattelse. For å unngå det må 29-åringen passe på at hun får nok søvn,
gjerne ti-tolv timer i døgnet. Men det rakk hun ikke sist sommer.
– Jeg skulle ønske en buss traff meg på vei til jobb sånn at jeg slapp å dra. Jeg ringte til fastlegen. Da fikk jeg beskjed om å ringe tidlig neste morgen for å få en time, men det klarte jeg ikke fordi jeg sov.
Ærlig og åpen
Johnsen-Bjørhusdal husker tilbake på sommeren med gru. I dag er hun på et mye bedre sted. Hun kom seg gjennom perioden uten sykemelding, men like etterpå sa hun opp jobben i helsekostbutikken. Samtidig fikk hun økt stillingsprosenten i Barnas Hus til 50 prosent.
Fra første dag på jobb i barneutstyrsbutikken var hun ærlig og åpen om diagnosen og utfordringene med dem.
– Jeg sa at jeg har asperger og kan være litt rar, forteller 29-åringen som er medlem av Handel og Kontor (HK).
Butikksjefen i Barna Hus hadde ingen problemer med å tilrettelegge.
– Da jeg hørte hva hun trengte av tilpasning, tenkte jeg at det kan vi ordne, sier Lene Catrin Knutsen.
Sjefen er glad for å ha henne i staben.
– Hun er veldig dyktig og blant annet kjempegod på datasystemene våre. Det er til stor hjelp for meg, sier Knutsen.
Johnsen-Bjørhusdal klarer ikke jobbe mer enn 50 prosent. Hun er i en prosess med Nav og fastlegen om å bli 50 prosent ufør.
Kan mye
Personer med asperger er like forskjellige som folk uten diagnosen. Det én trenger av tilrettelegging på jobb er ikke det samme som en annen. Et vanlig kjennetegn er at mennesker med aspergers har vansker med å forstå det sosiale spillet og tolke andres kroppsspråk.
– Jeg sliter sosialt. Men å jobbe i butikk er ikke så fælt. Kundene spør ofte om det samme. De skal for eksempel kjøpe en barnevogn eller et bilsete, sier Sunniva Johnsen-Bjørhusdal.
Da vet hun hva hun skal svare. Hun er dårlig til å improvisere, men har pugget et «manus» hun bruker når kundene spør.
Et annet særtrekk ved asperger er evnen til å kjapt tilegne seg kunnskap om et fagfelt. Da Johnsen-Bjørhusdal jobbet i Sunkost, ble hun «ekspert» på helsekostprodukter. Nå har hun lært mye om utstyr til barn og babyer. Det setter butikksjefen pris på.
– Jeg er mektig imponert over hva hun klarer. Kundene har stor tillit til henne, sier Lene Catrin Knutsen.
Oppkvikkende med dundring
Butikksjefen har også lagt til rette ved å gi Sunniva Johnsen-Bjørhusdal arbeidsoppgaver med mindre kundekontakt. Barnas Hus har et verksted hvor hun skifter deler og utfører service på barnevognene. Det passer henne godt. Et trekk ved asperger er overfølsomhet for sanseinntrykk, for eksempel lyder.
– Hjernen min klarer ikke å filtrere ut lyder den ikke har bruk for. Det er som om seks ulike ting prøver å få min oppmerksomhet samtidig. Det kan oppleves overveldende og smertefullt og kan gi angst og kvalme.
Blir det mye folk og bråk i butikken, kan hun gå inn på toalettet på lageret, sette i øreplugger som hun alltid har med seg og skru av lyset. Der er det også kjølig. Etter et par minutter, blir hun rolig.
– Jeg gjør det når trykket bygger seg opp i meg, men jeg gjør det ikke om de trenger meg i butikken, sier hun.
HK-medlemmet går også med søpla. Turen til søppelrommet i kjøpesenteret tar 15 minutter, og da bruker hun lyddempende øretelefoner. Det samme bruker hun hjemme og til og fra jobb.
Tidligere jobbet hun på i en annen butikk. Der satte de på høy musikk da de ansatte ryddet i butikken før åpningstid.
– De spilte forferdelig russemusikk i to timer. Jeg prøvde å si fra, men det hjalp ikke. Det skulle visst være oppkvikkende med dundring.
Stresser ikke
Johnsen-Bjørhusdal har fortalt kollegene om diagnosen.
– Jeg har oppnådd mer med å være direkte og frampå, enn å skjule diagnosen. Ting blir lettere når jeg er åpen. Da reagerer heller ikke kollegene om jeg for eksempel går midt i en samtale fordi jeg ikke oppfatter at de snakker til meg, sier hun.
Personer med asperger kan oppleves kalde, lite emosjonelle og overlegne. De speiler ikke andres menneskes sinnstilstand, forteller Johnsen-Bjørhusdal. Det kan også være en fordel i møte med oppkava kunder.
– Jeg er rolig og stresser ikke, sier hun.
– En konkurransefordel
Få med Aspergers syndrom er i jobb, ifølge Autismeforeningen i Norge. Andelen unge uføre med diagnosen har økt de siste åtte årene, fra 7,4 til 11 prosent.
– Autister har et uant potensial i arbeidslivet. Samfunnet går glipp av masse bra arbeidskraft, sier Ruth Gravdal.
Aspergers er en diagnose innenfor autismespekteret.
Lederen i Autismeforeningen i Norge ivrer for mer kunnskap om diagnosen og tilrettelegging i arbeidslivet. Autister tenker, lærer og fungerer annerledes enn det som anses som «normalt». Det gjør at de kan løse arbeidsoppgaver på en utafor-boksen-måte, legger hun til.
– A være annerledes er ikke mindre verdifullt og kan ikke ses på som et handikap, en kostnad eller et problem. Sånn er det i samfunnet i dag, sier førsteamanuensis Donatella De Paoli ved Handelshøyskolen BI.
BI-forskeren minner om at alle arbeidsplasser er lovpålagt å ha et inkluderende arbeidsliv.
– Mange ganger overgår de nevrodivergentes styrker de til de vanlig tenkende. I en tid med store omstillinger og behov for nyskapning trenger vi ansatte med en hjerne som fungere annerledes og som tenker nytt. Det kan være en konkurransefordel for bedriften, sier De Paoli.
Nevrodivergente er en samlebetegnelsen på mennesker med ADHD, autisme eller dysleksi.
Utafor A4-boksen
Arbeidsgivere skal tilrettelegge for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Det står i arbeidsmiljøloven. Men mange sjefer er ikke klar over denne plikten eller er villig til å tilrettelegge, ifølge LO-advokat Nina Odberg.
Sunniva Johnsen-Bjørhusdal har tips til arbeidsgivere for å få flere med asperger ut i jobb.
– Tro på oss og ikke tolk oss så mye. Hør heller på hva vi har å si. Og så må arbeidsgivere gi tilpasning, men kanskje ikke det de tenker på som tilpasning.
Lene Catrin Knutsen har tilrettelagt for flere enn Johnsen-Bjørhusdal. Hun har vært butikksjef i Barnas Hus i over ti år. Knutsen mener det er viktig å holde folk i jobb så de ikke faller utenfor arbeidslivet.
– Mitt tips til andre arbeidsgivere er å gi ansatte en sjanse. Jeg har en grunntanke at vi som ledere ikke skal sette begrensninger for ansatte før de har prøvd å jobbe. Alle passer ikke inn i A4-boksen. De som ikke passer inn i den boksen kan ha styrker som vi A4-folkene ikke har.
– Sunniva er i hvert fall ufattelig dyktig og en fantastisk fin kollega. Hun er veldig godt likt, sier Knutsen.
Vanlige kjennetegn ved folk med asperger:
Aspergers syndrom er en diagnose innenfor autismespekteret. Personer med diagnosen har store individuelle forskjeller og kjennetegnene varierer.
Vansker med sosialt samspill og å tolke kroppsspråk og andres følelser.
Behov for rutiner, forandringer i siste liten kan oppleves stressende.
Overfølsomhet for sanseinntrykk som lyder, lukter
og lys.
Har normal eller høy intelligens.
Kan ha spesielle interesseområder med unik detaljkunnskap.
Kan ha nedsatt evne til å oppfatte kroppens indre
signaler som sult, tørste, metthet og behov for å gå
på do.
Kilde: Norsk Helseinformatikk, Store medisinske
leksikon og Diakonhjemmet Sykehus
Forskerens tips til ledere og HR-ansatte
Hvordan lede ansatte med nevrodivergente diagnoser som ADHD, autisme og dysleksi?
Vær fordomsfri, skap åpenhet og snakk om det
Skap en inkluderende kultur som tåler ulikhet
La nevrodivergente på jobben holde foredrag
Ha tydelige rammer rundt arbeidsoppgaver
Ha klare mål og forventningsstyring til oppgaver og
stillinger
Reguler digitale forstyrrelser og krav til å svare på alle plattformer
Ved rekruttering: Kombiner intervju med oppgaver og kanskje tester
Ha opplæring tilpasses nevrodivergente
Tillat avvik fra standard tilrettelegging og utstyr
Kilde: BI-forsker Donatella De Paoli
