Tekst: Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Foto: Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

Meny-ansatt Kristoffer Engnes tjener lite og ønsker seg en enklere hverdag.

– Det betyr å ikke måtte tenke på morgendagen og bekymre seg for om pengene rekker til en middag som metter, sier han.

Nå både gruer og gleder han seg til årets lønnsforhandlinger.

534.000 kroner i året

Engnes regnes som lavlønna. Det vil si at han tjener under 85 prosent av det en gjennomsnittlig industriarbeider gjør. I 2025 var det en inntekt under 542.045 kroner i året. Én av fem heltidsansatte i Norge har en årslønn som er mindre enn dette beløpet, ifølge tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU).

Som osteansvarlig i Meny-butikken på Solsiden kjøpesenter i Trondheim, tjener Engnes 265 kroner i timen. Det tilsvarer 534.000 kroner i året, inkludert fagbrevtillegg.

Han står i ferskvaredisken og har hovedansvaret for alt av håndskåret ost. Det trives han veldig godt med. Han er også er tillitsvalgt for Handel og Kontor (HK) i butikken.

Men etter at alle utgiftene er trukket fra – det vil si husleien på 9.600 kroner, rundt 2.000 kroner i strøm, banklån og medisiner som han trenger – har han 10.000 kroner igjen å rutte med. 

– Dette er penger som jeg skal bruke på mat og livets opphold, sier 33-åringen.

Spinke og spare

Mønsteret gjentar seg hver måned for Engnes. Han må spinke og spare. Det betyr å fylle opp fryseren med matvarer som har lang holdbarhet og handle mindre.

– Ja, jeg er nødt til å ta grep for å klare meg. Det hender jeg går tom for penger før lønna kommer, sier han.

Kristoffer Engnes er en av dem som bruker butikkenes disker med nedprisede varer og kort holdbarhetsdato. Mange kan kjenne seg igjen i det. Engnes har lagt merke til at flere Meny-kunder gjør det samme. Han kaller dem for datojegere.

Prisene ble 3,1 prosent høyere i gjennomsnitt i fjor. Det viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 

Bare i løpet av det siste året, fra januar 2025 til januar 2026, steg matvareprisene med 4,2 prosent.

– Det går ikke en dag uten at en kunde sier at maten er dyr. Ett eksempel er fersk fisk. Det er ikke hyggelig for oss å selge torskefilet til 400 kroner kiloen, erkjenner han.

Trange tider

Engnes sier selv at han tjener greit, bedre enn mange av kollegene som ikke får lønnstillegg for fagbrev, men at det er trange tider. Strømprisene, for eksempel, har aldri vært høyere i Trondheim-regionen enn de var i vinter. I januar tok han derfor et valg om å gå for Norgespris på strøm. 

33-åringen bor alene i en forholdsvis billig og nedslitt leilighet på 64 kvadratmeter.

– Jeg har ikke råd til å eie en egen bolig og lever fra lønning til lønning. Da blir det vanskelig, ja umulig, å sette av noe til sparing, sier han.

Kulda var hard i Trondheim i januar og februar, og Engnes sier at han brukte mye penger på oppvarming. 

– Det er hardt å leve nå, og jeg vet om flere HK-medlemmer som sliter med å få endene til å møtes. Mange er også enslige. De gruer seg til de neste månedene, forteller han.

Hverdagen er viktigst

Den lave lønna til tross: Engnes nevner at Meny sparer 5 prosent i tjenestepensjon til sine ansatte. Dagligvarekjeden er pålagt å spare minimum 2 prosent, men mange arbeidsgivere har en høyere sats, blant annet Kiwi og Meny.

Fem prosent er 23.943 kroner i året og 909.834 kroner over 38 år.

– Det er sikkert kortsiktig tenkt, men akkurat nå – når jeg trenger pengene som mest – merker jeg ikke denne pensjonssparingen i det hele tatt. Hverdagen er viktigst for meg, påpeker han.

– Det som betyr aller mest er å slippe å bekymre seg for hva slags økonomi jeg har i morgen og ikke å leve fra lønnsslipp til lønnsslipp. Jeg vet at jeg også snakker for kollegene mine nå, sier Engnes.

Usikker verden

Det er en nerve forbundet med årets lønnsoppgjør. Engnes forteller at han får flere spørsmål enn vanlig om hvordan oppgjøret kan gjøre noe med kollegenes økonomiske hverdag.

Det skyldes blant annet det som skjer i verden. Krigen i Ukraina raser på femte året. Og nå skaper krigen i Midtøsten ny økt usikkerhet.

Engnes er bekymret for høyere energipriser og økt inflasjon – altså når prisene på varer og tjenester øker over tid.

– Lønningene må opp

Årets lønnsoppgjør er i gang. Da HK-Nytt gikk i trykken, var det mekling mellom Fellesforbundet og Norsk Industri. Resultatet legger føringer for de andre lønnsoppgjørene – også HKs. Les mer om lønnsoppgjøret på hk-nytt.no.

– Vårt vikt@igste krav er at folks lønninger må opp. Og de må stige mer enn prisene, sa Christian Justnes før lønnsoppgjøret startet.

Han er leder i Fellesforbundet. Justnes minner om at prisene har skutt i været de siste årene. 

– På toppen av det har renta vært høy lenge nå, påpeker han.

Kristoffer Engnes og andre butikkansatte er omfattet av forhandlingene mellom HK og hovedorganisasjonen Virke med planlagt oppstart 14. april.

Mer enn 20.000 i tillegg

I likhet med ferskvaremedarbeider Kristoffer Engnes, er 383.000 andre nordmenn med en heltidsjobb regna som lavlønna.

Et lavlønnstillegg er også et av LOs hovedkrav. De som kommer inn under definisjonen av hva som er lav lønn, skal ha et ekstra lønnsløft. Det kan Engnes og de andre butikkansatte nyte godt av.

– Det meste av våre lønnsløft skjer i de sentrale forhandlingene. Vi er nesten prisgitt det som kommer av økning i lønna der. Det er vanskelig å få gjennomslag for lokale tillegg, sier han.