lene@lomedia.no
Det er flere måneder til lønnsoppgjøret starter, men fagbevegelsen er godt i gang med forberedelsene.
Lønnsoppgjøret i 2026 er et såkalt hovedoppgjør. Det er det annethvert år, og da kan partene forhandle om alt innhold i tariffavtalene, ikke bare lønn.
Forbundsvist oppgjør
Fellesforbundet og HK er de største LO-forbundene i privat sektor. Fellesforbundet har en spesiell posisjon i lønnsoppgjørene. De organiserer industriarbeiderne som vanligvis forhandler først – frontfaget. Resultatet av frontfagets forhandlinger legger en slags mal for hva andre forbund, både innenfor og utenfor LO, får til. Derfor er det ekstra interessant å vite hva Fellesforbundet planlegger å stille krav om.
Det vanlige er at forbundene forhandler hver for seg, såkalt forbundsvise oppgjør. Noen ganger bestemmer forbundene seg for å forhandle sammen. Det kalles samordnede oppgjør og brukes når det er felles saker som prioriteres. Da får LO sentralt en viktigere rolle.
– Vi forbereder oss på et forbundsvist oppgjør, sier leder Christian Justnes i Fellesforbundet.
Verken Fellesforbundet eller HK har vedtatt hvilke krav de skal reise i forhandlingene.
Lønn
Økt kjøpekraft vil være det viktigste i lønnsoppgjøret til våren, tror Justnes.
– Både prisstigningen og renta går ned, så det er sannsynlig at den økonomiske ramma vil være lavere enn i fjor. Men jeg tror at vi kommer til å fatte vedtak om økt kjøpekraft, sier han.
I 2025 ble Fellesforbundet og NHO enige om at lønnsveksten skulle være på 4,4 prosent.
Også HK-leder Christoffer Beckham, er mest opptatt av penger.
– Vi skal ha økt kjøpekraft, sier han.
Det betyr at lønna må øke mer enn prisene. For å få til det, er Beckham avhengig av at Justnes gjør en god jobb.
Avtalefestet pensjon
De siste årene har vært preget av diskusjoner mellom LO-forbundene om framtida til avtalefestet pensjon (AFP), en tilleggspensjon som arbeidstakere med tariffavtale får. På LO-kongressen i mai ble det enighet om et kompromiss.
I dag får du AFP hvis du oppfyller visse vilkår den dagen du fyller 62 år. I framtida vil LO at du tjener opp pensjon i ordningen i takt med antall arbeidsår i ordningen. Men selv om LO er enige om målet, skal dette forhandles om med arbeidsgiverne. Justnes har ikke tro på at partene rekker å bli enige om en helt ny AFP-modell til neste år.
– Hvis AFP skal være et tema i 2026, må vi løsrive den delen som går på å forbedre dagens ordning. I det øyeblikket du går inn på å skulle meisle ut en ny AFP-ordning, tror jeg tida er for knapp for å få til en god forankring, prosess og modell.
Forbedre AFP?
Lederen i Fellesforbundet er likevel ikke fremmed for å starte jobben.
– Hvis LO-fellesskapet hadde sagt at vi ønsker at Fellesforbundet tar ansvar for å forbedre dagens ordning og tette en del av hullene i den, tror jeg at vi ville være klare til å gjøre det. Men da vil fremdeles den framtidige ordningen ligge der til et senere oppgjør.
Beckham er enig i at omlegging av AFP-ordningen må forhandles i fellesskap i et samordnet oppgjør.
– Vi må være helt enige på vår side av bordet. Da tror jeg 2026 blir for tidlig.
Også Beckham vil at 2026-oppgjøret blir et forbundsvist oppgjør.
Tjenestepensjon
Beckham er en av flere forbundsledere som har tatt til orde for å øke minstesatsen for sparing i tjenestepensjonen (OTP). I dag er arbeidsgiverne lovpålagt å spare minst 2 prosent av lønna til de ansattes pensjon. LO vil øke minstesatsen til 4 prosent.
Arbeiderpartiet har vedtatt at satsen skal økes, men har spilt ballen over til partene i lønnsoppgjøret. Det har Beckham avvist. Fellesforbundet er ikke like sikker.
– Vi har ikke konkludert om hvor vi står i denne saken. Det blir vanskelig å kjøre AFP og OTP parallelt, for det er de samme arbeidsgiverne som skal betale for det, sier Justnes.
Han mener at det er større muligheter for at OTP blir et tema i lønnsoppgjøret hvis AFP ikke blir det.
Arbeidstidsreform
HK diskuterer også å stille krav om kortere ukentlig arbeidstid i lønnsoppgjøret.
– Det vil både gi helseeffekter for
den enkelte og en samfunnsøkonomisk gevinst. Vi må lage et arbeidsliv som alle klarer å stå i til de blir pensjonister. Mange blir uføre før den tid, sier Beckham.
HK-lederen understreker at forbundet er avhengig av at andre forbund tenker i samme spor.
– Det er ikke den største diskusjonen hos oss. Nå er det økt kjøpekraft som har blitt satt høyt på kravlista, svarer Justnes.
