Tekst: Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Foto: Brian Cliff Olguin

brian@lomedia.no

Laila Espenes kommer bærende på et brett med cherry- og bifftomatplanter. Klokka er tre og hun er ferdig på jobb for dagen. «People4you» står det på T-skjorta. Det er navnet på vikarbyrået hun jobber for.

– I en null prosent stilling, forklarer Espenes.

I første omgang har hun fått oppdrag for fem uker.

Jobber i samme bygg

Bygget hun kommer ut av, kjenner hun godt. I over 32 år var dette arbeidsplassen hennes. I 1991 startet Espenes å jobbe her, på det som den gang var sportskjeden Gresvigs lager i Askim i Østfold. Nå er det varehotell for flere butikkjeder i det samme bygget, og Espenes jobber som innleid gjennom vikarbyrå.

Da den tidligere arbeidsgiveren la ned driften her og flyttet lageret til Kløfta, ble hun ikke med på flyttelasset. For Espenes har det straffet seg økonomisk.

Strid om AFP på LO-kongressen

I begynnelsen av mai var 315 delegater fra LOs forbund samlet til kongress. LO-kongressen vedtok LOs politikk for de kommende fire årene. Et av de aller viktigste spørsmålene kongressen tok stilling til, var hvordan ordningen for avtalefestet pensjon (AFP) skal se ut i framtida.

Dagens AFP-ordning er en kvalifiseringsordning. Hvis du kvalifiserer til å få AFP etter reglene, får du full pensjonspott. Om du ikke kvalifiserer, får du ingenting. For Laila Espenes var det nettopp det som skjedde.

Mange forbund ønsker å endre AFP-ordningen, slik at man kan tjene opp pensjon. Delegatene på LO-kongressen ble enige om et kompromiss.

Det innebærer blant annet at folk i samme situasjon som Espenes i framtida vil få uttelling for årene som ansatt i en bedrift med tariffavtale og AFP, selv om de ikke lenger jobber i en slik når de fyller 62 år. Samtidig ønsker LO at de over 50 år skal beholde rettighetene i dagens AFP-ordning. Du kan lese det ordrette vedtaket i artikkelen på side 22.

Nå blir det opp til LO å ta dette opp i forhandlinger med NHO.

38 år i tariffbedrift

Avtalefestet pensjon (AFP) er en pensjonsordning som kommer i tillegg til pensjonen fra folketrygden og den obligatoriske tjenestepensjonen som arbeidsgiver sparer for deg. Det er bare ansatte som jobber i bedrifter med tariffavtale, som kan få AFP.

Laila Espenes har jobbet 38 år i bedrifter med tariffavtale. Først seks år på Stabburets lager i Askim. Deretter 32 år på lageret til Gresvig og senere Intersport. Gjennom 38 år har arbeidsgiver dermed spart opp AFP-pensjon for henne. Denne pensjonen er nå borte med et pennestrøk. Årsak: Espenes ble nødt til å bytte jobb, og hennes nye arbeidsgiver har ikke tariffavtale.

Valgte familien

Espenes så ingen råd for å fortsette i jobben på det nye lageret på Kløfta. Det ville betydd godt over én times reisevei til jobb, og betydelig mer i rushtiden på vei hjem igjen. Samtidig hadde Espenes’ samboer alvorlige helseproblemer med flere hjerteinfarkt og nyresvikt.

– 2022 var det verste året. Da ringte jeg ambulansen én gang i måneden.

Bekymringen for mannens helse tok mye plass i Espenes’ liv.

– Jeg ringte hjem hver dag for å høre om han levde.

Tanken på flere timer i bil hver eneste dag, føltes umulig. Espenes ville ha tid til å være der for samboeren og for barnebarna. Men uten et arbeidsforhold i en bedrift med tariffavtale, visste hun at AFP-pensjonen sto i fare. Hun valgte ikke å bli med på flyttelasset til Kløfta.

– Jeg måtte få lov til å lande etter alt som hadde skjedd. Der og da var pengene lite vesentlig. Det var viktigere å være med familien.

Samtidig håpet hun det skulle dukke opp en annen jobbmulighet, forteller Espenes.

– Du trodde at du skulle få deg ny jobb i en bedrift med tariffavtale?

– Ja, jeg tenkte vel egentlig det.

Hullene i AFP-ordningen

Ett av kravene for å få AFP-pensjon er at du har jobbet i en bedrift med tariffavtale i sju av de siste ni årene før du fyller 62 år. Hvis du selv velger å bytte jobb, hvis du blir arbeidsledig, uføretrygdet eller hvis du blir overført til et annet firma uten AFP-ordning, mister du retten til AFP. Da spiller det ingen rolle hvor mange år du har jobbet i en AFP-bedrift tidligere. Du er ikke lenger kvalifisert for AFP og får ingenting.

Så mange som 7 av 10 som jobber i en AFP-bedrift i løpet av yrkeslivet, får ikke AFP-pensjon, ifølge LO. Av dem som jobber i en AFP-bedrift som 53-åring, eller kommer inn som 54- eller 55-åring, har mer enn én av fire ramlet ut av ordningen før de fyller 62 år, viser tall fra forskningsstiftelsen Fafo.

AFP-en er borte

For Laila Espenes er AFP-pensjonen i alle tilfeller tapt. I oktober 2023 stengte lageret i Askim dørene. Selv om hun skulle få seg jobb i en bedrift med tariffavtale på et senere tidspunkt, er det ikke mulig å oppnå kravet om å ha jobbet sju av de siste ni årene i en tariffbedrift før hun fyller 62 år.

– Jeg føler det er urettferdig rett og slett, sier Espenes.

Hvor mye AFP-pensjon den enkelte arbeidstaker kan få, avhenger av inntekten. Espenes har ikke selv regnet på hva hun har tapt. Men med en gjennomsnittlig norsk inntekt, er verdien av AFP-ordningen om lag 1,5 millioner kroner.

– Hva tenker du om det nå?

– Jeg tenker at det er mye penger.