hk-nytt@lomedia.no
Høsten 1975 tok to unge butikkmedarbeidere kontakt med det som den gangen het Norges handels- og kontorfunksjonærers forbund i Bodø. HK-medlemmene Ruth Karin Roald og Randi Gjersvik Kristiansen ville ha tariffavtale på arbeidsplassen.
10. september fremmet HK et ordinært krav om tariffavtale i dagligvarebutikken Krysset i Bodø. Lite visste ungjentene at den forestående konflikten nærmest skulle lamme en hel landsdel, og at det skulle skrives spaltemeter opp og ned om dem.
Ønsket ordna arbeidsforhold
I februar i år var det 50 år siden den såkalte Krysset-konflikten startet. Ruth Karin Roald var 19 år da hun og kollegaen gikk ut i streik fordi Arild Gillesen, daglig leder og eier av Krysset, nektet å undertegne en tariffavtale.
– Krysset var en fin arbeidsplass med mange trivelige kunder. Jeg trivdes, og vi fikk den lønna vi skulle ha. Men hele poenget med å kreve tariffavtale var at vi ønsket ordna arbeidsforhold. Randi og jeg hadde hele stillinger, og vi ønsket en tydelig avtale om arbeidstida vår, fortalte Ruth til HK-Nytt på telefon fra Lofoten for ti år siden.
Denne artikkelen ble først publisert i HK-Nytt for ti år siden. HK-Nytt har nå intervjuet Ruth Karin Roald og Randi Gjersvik Kristiansen og oppdatert teksten.
Arbeiderbladet/Arbark
Støtte og hets
De to kollegene sto sammenhengende streikevakt i nesten et halvt år. All slags vær og vind slo inn over Krysset i de månedene konflikten varte. Ruth husker at hun både frøs og ble solbrent som streikevakt foran arbeidsplassen. Jobben i dagligvarebutikken var hennes første møte med arbeidslivet.
– HK i Bodø støttet oss på en fantastisk måte. De ansatte ga oss god informasjon om det som skjedde. De ga oss også den oppmuntringen vi trengte. Selv om det er over 40 år siden, husker jeg godt ansiktene til de HK-ansatte på det kontoret. De tok vare på oss, og vi var aldri alene, sier Ruth.
Randi Gjersvik Kristiansen minnes også all støtten som hun og Ruth fikk.
– Vi hadde hele tiden HK og LO på laget. Du må organisere deg – det sier jeg til alle. Da står du ikke alene, forteller Randi.
Under konflikten ble det fra enkelte hold hevdet at LO brukte Ruth og Randi for å profilere organisasjonen.
– Dette stemte overhodet ikke. Det ble aldri tatt noen avgjørelser uten at vi var delaktige, vi fikk hele tiden vite hva som foregikk, sier Ruth.
Men det var ikke alle som støttet HK og de streikende HK-medlemmene. Ruth husker en episode der en mann i bil forsøkte å kjøre på dem. Hun husker også at folk ropte at de måtte se til å pelle seg hjem, og hun fikk trusselbrev i posten.
Bedre dekning: Konflikten førte til mange presseoppslag.
Martin Guttormsen Slørdal
AKP (m-l) og Ellinors vise
I juni 1976 ble ansatte i Sas og Braathens på Bodø lufthavn tatt ut i sympatistreik. Nord-Norge var delvis lammet, og Ruth fikk en alvorstelefon fra foreldrene som var bekymret for henne. Moren til Ruth lurte på om hun hadde blitt kommunist.
– Da svarte jeg at «hvis kommunist betyr det jeg holder på med nå, ja, så har jeg blitt kommunist, mor», humrer Ruth.
Det politiske partiet AKP (ml) sto sterkt i Bodø på denne tiden, og mange fra denne leiren støttet de streikende i tykt og tynt. Støtten var også stor blant skuespillerne ved Hålogaland Teater. Mange av de ansatte ved teateret sto streikevakt sammen med HK-medlemmene.
Dette var også året Klaus Hagerup og Sverre Kjelsberg skrev «Ellinors vise». Visa hører med i teaterstykket «Dikt og forbannet løgn», som blant annet henter handlingen sin fra arbeidskonflikten i Bodø i 1976.
– Den sangen er liksom Randi og min sin sang, og jeg synger på den innimellom, sier Ruth.
Datteren hennes framførte sangen som et solonummer på en konsert for om lag ti år siden, og det var et rørende øyeblikk for mor.
STRI ARBEIDSGIVER: Kjøpmann Arild Gillesen nektet å undertegne tariffavtalen til tross for at regjeringen grep inn og gjorde avtalen gjeldende.
Arbeiderbladet/Arbark
Vant fram
Regjeringen grep til slutt inn i Bodø-konflikten og gjorde tariffavtalen gjeldende. Men kjøpmann Arild Gillesen nektet å godta dette. Etter at streiken formelt var over på sommeren, raste den videre i rettslokalene, både i Arbeidsretten og tingretten. Ruth og Randi ble oppsagt av Gillesen. En enstemmig dom fra Arbeidsretten sa imidlertid at oppsigelsene var ugyldige. Men Gillesen nektet å føye seg for dommen.
Randi husker at det på den tida var flere streiker for tariffavtaler som ikke førte fram. Rett og slett fordi de ansatte ikke klarte å stå i det.
– Det var både veldig spennende og en tøff tid. Vi trodde vi skulle vinne fram på tre dager, men det tok tre år, forteller Randi.
Butikken ble etter hvert slått konkurs, og de to butikkmedarbeiderne kom aldri tilbake på jobb. Det siste brevet Ruth mottok, og som er knyttet til saken, er fra 1981.
– Jeg møtte aldri Gillesen igjen. Jeg så ham sist gang under en av rettssakene i Oslo. Da satt han i rettslokalene sammen med støttespillerne sine, blant andre Carl I. Hagen. Jeg husker at jeg lurte på hva slags kar det var, sier Ruth.
HK-NYTT Fra 1976: HK-Nytt-spalten «Fra mange kanter» omtalte saken.
Martin Guttormsen Slørdal
Angrer ikke
Randi har tatt vare på alt som ble skrevet i avisene om Krysset-konflikten. Det var massiv oppmerksomhet rundt konflikten og rettssakene som fulgte.
– Nå synes barn og barnebarn at det er spennende å lese gjennom det som ble skrevet, og at jeg var med i den saken som ble så viktig, forteller Randi.
I tiden etterpå fikk hun mange telefoner fra arbeidere som også ville kreve tariffavtale og som ønsket å få gode råd. Journalister tok også kontakt for å intervjue henne, men det takket hun nei til.
– Jeg tok litt avstand fra pressen. Det ble veldig mye. Men jeg er veldig glad for at jeg var med på streiken, og at vi ikke ga oss, forteller hun.
I dag er Randi 73 år, pensjonist og medlem i Fagforbundet. Hun jobbet i Meløy kommune som kantinemedarbeider i rundt tre tiår etter Krysset-konflikten.
Mottrekk: Kjøpmann Gillesen stevnet Handel og Kontor for retten.
Martin Guttormsen Slørdal
Ble bevisst
Ruth jobber i dag i et oppdrettsfirma for laks i Lofoten. Hun er organisert i Fellesforbundet og mener at hun lærte mye av Krysset-konflikten.
Ruth hevder at kampen hun og kollegaen kjempet i Bodø for over 50 år siden er like aktuell i dag.
– Verden går ikke så fryktelig fort framover, og det er nok av arbeidsgivere i dag som turer fram som de vil. Streiken og konflikten ga meg et ståsted i livet. Jeg vet hvor jeg hører hjemme og hvilke verdier som er viktige for meg, sier hun.
Randi og Ruth bor i dag i ulike kommuner og har ikke så mye kontakt, men de er venner på Facebook.
Sympati: Landsdelen ble lammet av en tre dagers sympatistreik på Bodø lufthavn.
Martin Guttormsen Slørdal
Mekling: Måtte ha hjelp utenfra.
Martin Guttormsen Slørdal
Ikke alle støttet kravet om tariffavtale.
Martin Guttormsen Slørdal
