Tekst og foto: Sissel M Rasmussen

sissel@lomedia.no

Per Flakstad og Vidar Eriksen har brukt nesten et helt år på å skape denne boka om arbeiderbevegelsens historie. De har pløyd seg gjennom tonnevis av historie – bare kildehenvisningene er på 6,5 sider. Vidar Eriksen har tegnet og tegnet, kastet og skapt på nytt. Hele historier har blitt forkastet. Det er skåret inn til beinet.

– Det er mange og lange tidsperioder med mye dramatikk, sier Per Flakstad, som er medforfatter. 

– Boka er ingen klassisk dokumentar. Vi har valgt ut de periodene som har ført til paradigmeskifter; de hendelsene som fikk konsekvenser, som 8-timersdagen, stemmeretten, den første tariffavtalen, Menstadslaget, hovedav­talen, ramser Flakstad opp.

Nå kan du bli kjent med den utrolig kunnskapsrike oldemora som forteller oldebarnet sitt om hvordan ting henger sammen. Og at ingenting kommer av seg sjøl.

Vidar Eriksen

1840 – 2024

Det starter med Februarrevolusjonen og slutter med Trump og Amazon. Det er 180 år på 178 sider. Ideen kom først fra ønsket om å fortelle de unge om hvordan historien henger sammen. I 2022 ga Fagbladet ut et ungdomsnummer, med en seks siders historisk tegneserie. Boka er en slags fortsettelse. Forlaget Res Publica tok kontakt og foreslo en tegneseriebok. Begge to ble begeistret over muligheten.

– Vi er opptatt av hva som er poenget med å være fagorganisert. Mange unge tror at alt har kommet av seg sjøl. Mens sannheten er at noen har jobba steinhardt for det arbeidslivet vi har i dag, sier Per Flakstad. 

Han uttrykker at det er få som kjenner historien, og de som kjenner den ser ut til å ha glemt den.

– På sosiale medier er det populært å rakke ned på venstresidas politikere. Folk klarer ikke å nyansere mellom «frihet» og at vi har et system som er regulert og som vi alle er tjent med, mener Flakstad.

Vidar Eriksen

Familie på tre

Da de skulle finne fortellerstemmen i historien, falt de raskt ned på at det måtte være en kvinne. Ikke atter en gang en av de sterke menn. Valget falt på oldemor. Hun forteller om kamper, tap og seire til sitt unge oldebarn, en ung mann som syns demonstrantene bråker for mye på 1. mai. Hans mor er ikke helt sikker på hvordan ting henger sammen. Men oldemor vet. Hun vet mye. Og hun har selvsagt også vært tillitsvalgt.

– Vi har saumfart arkiver med gamle bilder for å finne riktig tidskoloritt fra de ulike periodene, slik at bymiljøer og landskaper skal være mest mulig riktig. Og at virkelige personer skal ha fått trekk som gjør dem gjenkjennbare, i den grad det er mulig i kvadratiske ansikter, ler Eriksen.

De brukte mye tid på å finne bilder av mora til Werna Gerhardsen. Gerhardsen-perioden er blitt viet et helt eget kapittel i boka. 

Vidar Eriksen

Skråblikk og humor

Men skal det fenge, må det humor til i en tegneserie.

Fortellingene består av både korte og lange historier, enkelt-stående bilder og striper som kan stå alene.

– Vi har skråblikk og humoristiske dialoger, som vi selv har skapt, for å få historien til å flyte. Familien i boka finnes jo ikke. Den er skapt for å ta oss gjennom tidsepokene, sier Eriksen

– Oldemor er en figur med utrolig mye kunnskap. Hun er nok litt boklig i formen innimellom, men hun tør opp etter hvert som hun blir varm i trøya, smiler han.

Og oldemor lever videre. De ble glade i henne. Så kanskje får vi møte oldemor igjen, i en eller annen trykksak.

Vidar Eriksen

Vidar Eriksen

Vidar Eriksen